Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter. Tilstandskontroll av MS Dalen.

Tilstandskontroll M/S Dalen 2019

Utarbeidet av Bjørn A. Nesdal og Ida Pettersen,
Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter

Om tilstandskontrollen

Tilstandskontrollen ble gjennomført av Ida Pettersen og Bjørn Anders Nesdal den 25.06.2019. Dalen lå da ved Hjellebrygga i Skien. Til stede fra eierne var Arnold Nomme og et par mann fra dugnadslaget som holdt på med motorarbeid. Arnold kjenner fartøyet godt, og var en nyttig ressurs under befaringen. Fordi fartøyet ligger på vann, var det naturlig nok det innenbords skroget som ble inspisert.

MS Dalen er ombygd og reparert flere ganger i sitt snart 150-årige liv. Og dette bærer den naturligvis preg av. Den eldste delen, selve skroget som opprinnelig var klinket, er nå en blanding av klink og sveis, mens det meste over hoveddekket er sveist. Vår tilstandskontroll fokuserte på selve skroget fra bunn og opp til hoveddekk. Det vil si at vi har inspisert maskinrom, lasterom og forpigg. Aktertanken var ikke åpnet og luftet, så der var vi ikke. Overbygg og båtdekk er heller ikke inspisert.

Skroget består av fem platerekker på hver side, betegnet som A-gangen nærmest kjølen til E-gangen som er springplaten langs hoveddekket. Det er støpt et lag betong langs hele nedre del av bunnen fra kjølen og opp til begynnelsen av C-gangen. Så bortsett fra et par spantefelt i lasterommet kunne ikke dette området inspiseres.

Det generelle førsteinntrykket var at bortsett fra maskinrommet som var relativt nymalt, så sto det dårlig til med overflatebehandling i lasterommet og forpiggen. Malingen er ramlet av og løsnet i større partier, og det er rustdannelser og dype groptæringer flere steder. For å få rettet opp dette må all gammel maling og rust fjernes, og nytt maling program bygges fra grunnen av.

I følge våre opplysninger består hudplatetykkelsen av 8 millimeter plater i forskipet, mens det er 6 og 5 millimeter platetykkelser aktenfor det. Med tanke på klassemyndighetenes minstekrav til resttykkelser med nedre definitive grense 5 millimeter er det derfor lite å gå på. Noe også våre sporadiske kontrollmålinger med ultralyd viste. Videre settes det krav i forhold til dybde og omfang av groptæringer eller pittings i de enkelte plater, noe som betyr at flere av hudplatene vil vanskelig kunne godkjennes for sertifisering.

I første rekke anser vi det som åpenbart at det må skiftes flere hudplater og spant i skroget, og repareres på skott og profiler. I tillegg bør betong meisles ut av bunnen, og skroget sandblåses innvendig og utvendig. Ikke minst er skroget malt med blymønje, et stoff som i dag regnes som helsefarlig for omgivelsene når en skal slipe og brenne i stålplatene. Etter sandblåsingen vil vi selvfølgelig være i bedre stand til å se det totale omfanget. Men ut fra BDF`s tidligere erfaring med liknende fartøy, vil Dalen sannsynligvis ha et omfang ganske likt på lastebåten Fredrikshalds skrog da den ble restaurert. Vi vil derfor anslå at en full restaurering av MS Dalens skrog kan komme på omtrent 8 millioner kroner.

Kristiansand 27.06.2019. Bjørn A. Nesdal, Ida Pettersen.

Metode

Til hjelp under befaringen ble det brukt en tegning av MS Dalen fra 1952, da under navnet MS Gvarv. Utfra denne tegningen regner vi aktre lasteromskott/forre maskinromskott som nummer 14, og forre lasteromskott mot forpiggen som nummer 35.

Utsnitt fra tegning av MS Dalen fra 1952, da fartøyet het Gvarv. (Kilde: Sjøfartsdirektoratet). Spantenumrene er påført i ettertid til hjelp under befaring og tilstandsvurderingen av fartøyet.

Resultatene av tilstandsvurderingen er ført opp skjematisk under. Skjemaene er ordnet etter område i fartøyet, altså etter forpigg, lasterom og maskinrom. Hvert skjema opplyser om tilstandsgrad, konsekvensgrad og tiltaksklasse:

Kjettingen i kjettingkassen virker å være i god stand.
Forpiggens spant har en del defekter som må rettes opp. Spantet som går over laskeplaten er ikke festet skikkelig til skutesiden – det vil være nødvendig å sveise opp igjen en del gamle sveiser, som her. Bildet viser også en del korrosjon og pittings på hudplatene.

Oppsummering lasterom: rommet bør sandblåses innvendig, og det bør påregnes større reparasjoner etter sandblåsing.

Bildet viser forre maskinromskott nr. 14. Skottet skal i utgangspunktet være vanntett, men nå er bindespantene ødelagt.
Bildet viser det samme skott 14, samt dekksplater, bjelker stivere og dekksstøtter. Disse var i nyere, sveist utførelse. I bunn var det støpt betong, som hindret tilkomst til bunnstokker annet enn lengst akter i lasterommet, to spanterom forut for skott 14.
Bildet viser spant og plategang D og E i lasterommet. Annethvert spant er erstattet med en sveist vinkel øverst, sammenføyet med et klinket spant nederst. Sammenføyningene var dårlige. De andre spantene bestod av sveiste vinkler festet feil vei i forhold til hudplatene.
Bildet viser plategang C og D. Her var det mye groptæringer.
Bildet viser nagler i hudplatene i lasterommet og en laskeplate. Naglene var i forskjellige diametere og plasseringer. Naglene er flere steder plassert nærmere kanten enn regelverket tillater.
Bildet viser lukekarmen. Denne var i sveist utførelse. Tilstanden var god, men slitejernet langs kanten var løsnet.
Maskinrommet fremstår som vedlikeholdt og nymalt, men bak drivstofftanken og spesielt under dørken er det lite vedlikeholdt med vannansamling og større rustangrep.
Hudplatene i maskinrommet hadde tæringer. Bildet viser C-gangen på styrbord side. Det var også nyere sveiste hudplater her.
I maskinrommet kan man se rester etter festet for en fenderlist på hudplatene i E-gangen. På hver side av fenderlisten er det tæringer. Styrbord og babord side er tilsvarende. Tykkelsen på spantene var bedre i maskinrommet enn i lasterommet.
Dekk og dekksbjelker over maskinrommet virket å være i god stand. Det er bygget med sveiste løsninger.